Føler du deg umotivert til å trene? Les hvorfor

La oss innrømme det: noen ganger føler vi at vi har ingen motivasjon for å trene, spesielt hvis vi må komme i gang etter en lang pause.

Vi prøver å stå opp tidlig for å gå til treningsstudioet, men deretter finner vi unnskyldninger for å ikke dukke opp. Da blir disse unnskyldningene forsterket av andre stressfaktorer (som samlivsproblemer, stress på jobb, ikke tid etc.). Så du spør deg selv igjen og igjen: «Hvordan kan jeg komme ut av denne situasjonen?» eller «Hvorfor klarer jeg ikke å komme meg opp av sofaen?».

Før vi fortsetter husk en ting: det er helt normalt å ha days-off når du bare ikke orker å gjøre noe. At du mangler lyst på trening den ene dagen kan være et signal på at du må roe ned litt, eller at du trenger å lade opp batteriet. Og siden du ikke er en robot … er det helt greit!

Det som ikke er greit er å gi opp helt!

Problemet kommer vanligvis når en «day-off» blir til 7 dager, deretter 7 uker, og så en dag ser du på kalenderen og innser plutselig at det er månedsvis siden du trente sist. Hvorfor har dette skjedd? Les videre for finne det ut.

Grunn #1: Det var ikke ditt mål

Dette skjer når du velger et mål basert på andres ønsker og ikke dine. Når du føler behov for å gjøre noen andre førnøyde: legen, kjæresten, vennen, eller noen som forteller deg «du burde» eller «trenger» å gjøre noe. Denne typen motivasjon som kommer fra en ekstern kilde (ingen tvil på at de elsker deg og vil ha det beste for deg), vil bare fungere på kort sikt. Den har en viss effekt, men den blir midlertidig og til slutt kommer du til å føle at motivasjonen forsvinner. Du skjønner da at det ikke var ditt mål og at det ikke var betydningsfullt for DEG.

Mange ganger kan et mål føles riktig, men når du begynner å grave, kan du bli overrasket over å finne ut at det egentlig ikke er så viktig for deg. Dette påvirker tankegangen din. Din underbevissthet vet at det ikke var det du ønsket og du er bare ikke klar til å forplikte deg.

Så hvordan bestemmer du om målet du har satt faktisk er ditt? Ta papir og penn, skriv ned ditt mål og forklar så hvorfor det er viktig for deg. Når du er ferdig, les det høyt. Hvis du ikke kjenner en positiv følelse om målet ditt mens du leser det høyt, kan dette være en klar indikator på at det ikke er riktig for deg.

Husk at dette er din egen treningsreise! Spør deg selv, «Hva vil jeg ha?»

Grunn #2: Du har ikke funnet din virkelige «hvorfor»

Når du er klar over hva du vil, må du ha en spesifikk og meningsfylt grunn bak treningen som er sterkere enn motivasjonen. Motivasjonen er ikke en helt stabil følelse. Noen ganger kommer den og noen ganger er den borte. Den er ikke langvarig heller. Ingen føler seg motivert 24/7.

Det du burde gjøre er å identifisere din «hvorfor», og dine kjerneverdier, dvs. det som styrer oppførselen din. Når våre kjerneverdier er tydelige for oss har vi en større følelse av selvtillit for de handlingene vi vil utføre. Eksempel på kjerneverdier er: personlig vekst, velvære, måloppnåelse, familie, trygghet, raushet etc.

Så «hvorfor» vil du trene?

For å endelig løpe 5 km eller 10 km, eller maraton, eller andre konkurranser som du alltid har drømt om å fullføre?
Er det slik at du vil leke med barna dine uten å bli sliten?
Ønsker du å føle deg sterk?
Ønsker du å kunne gå inn i treningsstudioet og føle deg trygg?
Er det slik at du vil bade i bikini i sommer?
Er det din helse som bekymrer deg mest?

Kjerneverdiene dine vil endres over tid. Så vær oppmerksom på dette og prøv å tydeliggjøre hva som har forårsaket disse endringene slik at du også endrer treningsmålene dine.

Når motivasjonen uteblir tenk og minn deg selv på din «hvorfor».

Så velg et mål / et treningsstudio / et treningsprogram / en trener som samsvarer med dine verdier og som du føler at er riktig for deg.

Grunn #3: Du er ikke 100% forpliktet og klar for forandring

Den siste delen av treningsreisen er å analysere hvilken fase av forandring du er i.

Da jeg studerte til å bli personlig trener lærte jeg om «Den transteoretiske modellen» som er en studiemodell for endring av atferd. Noen mennesker kommer til meg og ber om hjelp, men de er egentlig ikke klare til å forandre seg. Det er ingen problem med det, men for at du skal være i stand til å utføre «reisen», må du identifisere hvilket stadium du er inne i. Selv om alle mener at de er klare for å komme i form, betyr det ikke at de egentlig er det. Så hvis en person ikke er klar til å gjøre en endring vil han ikke holde fast på den uansett hva han sier.

Du bør vite hvilket stadium du er i for å se om du virkelig er klar for treningsreisen.  Det er 5 forskjellige stadier:

  1. Prekontemplering/Føroverveielsesfasen: Personen har ingen intensjon om å endre problematferden i nærmeste fremtid. Noen personer er ikke engang klar over at de har et problem/behov. Noen ganger kan personer på dette stadiet søke hjelp, men det er som oftest kun hvis de blir «presset» av personer rundt seg.
  2. Kontemplering/Overveielsesfasen: På dette stadiet er personen klar over at han/hun har et problem/behov, og vurderer å endre atferden. Det tas imidlertid ingen klare avgjørelser og foretas heller ingen planlegging på dette stadiet. Mange forblir på dette stadiet i flere år, for eksempel røykere som vet de bør slutte, men som ikke bestemmer seg for å gjøre noe med det. I denne fasen veier man det negative mot det positive, og forsøker å finne positive aspekter ved problematferden for å unngå å endre atferd (f. eks. «Jeg hadde en onkel som røykte som en svamp og døde da han var 90 års gammel!»)
  3. Forberedelse/Forberedelsesfasen: Personen har nå bestemt seg for å endre atferden, men har ennå ikke begynt. Noen personer utsetter det pga. tidligere mislykket erfaring. På dette stadiet fokuseres det på planleggingen – når, hvor og hvordan.
  4. Handling/Handlingsfasen: Her gjøres det en aktiv innsats for å endre atferden. Dette er den mest kritiske fasen da det kreves mye tid og energi å endre en atferd, i tillegg til å forandre livsstil og fjerne eksterne momenter fra miljøet rundt seg som assosieres med den negative atferden.
  5. Opprettholdelse/Vedlikeholdsfasen: Det siste stadiet fokuserer på å konsolidere endringen og unngå tilbakefall. For eksempel, når en person har vært fri fra den avhengige atferden mer enn 6 måneder, regner man med at personen er i opprettholdelsesstadiet. Dette stadiet kan gjerne vare livet ut, spesielt ved avhengighet.

Når det gjelder trening skjer det som regel noe slikt: du har tenkt på trening, da finner du en grunn og bestemmer deg for å bli medlem på treningsstudioet. Du trener i ca. 3 uker, men du ser ingen synlige endringer. Dette gjør at du føler deg motløs, og så starter du gradvis å trene mindre, og så slutter du. Etter noe tid gjentar du denne syklusen igjen. Og igjen…

Så finn ditt mål, finn din «hvorfor», og identifiser i hvilket stadium du befinner deg nå. Hvis du er på stadium #3 på vei til #4 ta steget. Jeg anbefaler at du i denne fasen får hjelp av en Personlig Trener (PT). En PT skal hjelpe deg med å lykkes med treningen ved å lage et riktig program som passer deg og med å oppmuntre deg og støtte deg hele veien.

Hvis du er klar til å endre, og vil se en forskjell i livet ditt, må du huske at vi mennesker ofte ser etter motivasjon. Men sannheten er at motivasjonen kommer etter handling. Ikke omvendt.

Vi sees til uka!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *