«Hva bør jeg trene?»

For en god del år siden da jeg bodde i Argentina og Pilates hadde begynt å bli populært overalt spurte min mor meg: «Hva synes du? Hva bør jeg trene? Pilates eller styrke?» Med mer eller mindre variasjoner har folk spurte meg det samme spørsmålet mange ganger: «Bør jeg fokusere på kondisjon eller kanskje styrke? Hva med bevegelighet?» Jeg pleier å si at når det gjelder trening må du tenke på samme måte som du gjør med kosthold. Unntatt fra spesielle tilfeller og behov lurer man vanligvis ikke på om man burde spise enten grønnsakereller fisk, melk eller frukt, eller egg eller grovbrød, ikke sant? Nei, fordi vi alle vet (eller i hvert fall burde vite:)) at et sunt kosthold må være variert, og det bør inkludere alle de tingene jeg nevnte her. Det samme gjelder trening. Variasjon er en hovedkomponent i et riktig treningsprogram og det inkluderer kondisjonstrening, styrketrening og bevegelighetsøvelser. Hvis du fortsatt lurer på hvorfor les videre.

Hvorfor kondisjonstrening?

Kondisjonstrening er den som gjør at du puster dypere og raskere for å maksimere oksygenopptaket i blodet. Når hjertet ditt slår raskere, øker det blodstrømmen til musklene og tilbake til lungene.

Når du trener kondisjon fungerer ditt hjerte og lunger effektivt for å forsyne hele kroppen med oksygen. Når du får bedre kondisjon er du for eksempel i stand til å gå opp trappa til 5. etasje mens du snakker rolig med en kollega, eller danse hele natten, eller løpe etter barnet ditt på lekeplassen. Kondisjonstrening inkluderer turgåing, svømming, vann aerobic, jogging / løping, sykling, gå opp trapper, eller aerobics kondisjonstime i sal.

Prøv å få 30 minutter kondisjonstrening med moderat intensitet minst tre dager i uken. Uansett hva du ønsker å oppnå (et sterkere hjerte, forbedre din mentale helse eller forbrenne fett) bør du la kondisjonstrening være en del av treningsrutinene dine. 

 Hvorfor styrketrening?

Styrketrenings øvelser utfører du ved å bruke frivekter, apparater, eller ved å trene med egen kroppsvekt som for eksempel: push-ups,sit–ups, knebøy og slike øvelser. Alle disse øvelsene bygger styrke og utholdenhet i muskler og ledd. Ved å trene styrke forsteker du skjelettet, musklene og leddene, og bidrar derved til å forebygge arbeids- og belastningsskader og beinskjørhet. De styrker hjerte og lunger, gir deg en bedre fordøyelse, balanse, nattesøvn, selvtillit og et bedre forhold til din egen kropp.

Utfør minst 6 til 10 øvelser som trener de store muskelgruppene (bryst, skuldre, rygg, armer, mage, hofter og ben). Gjør 1-3 sett med 10-12 repetisjoner av hver øvelse. Tren gjerne 2-3 dager i uken.

Hvorfor bevegelighet?

Bevegelighetstrening og fleksibilitetsøvelser som foreksempel yoga, uttøyningsøvelser, pilates og dynamiske mobilitetsøvelser holder muskler og ledd fleksible og forbedrer felles bevegelsesområde. Bevegelsesutslaget i ledd blir bedre, bindevevet i muskler blir lengere, leddbrusken blir stimulert og utførelsen av øvelser kan bli bedre teknisk. I tillegg får du en bedre kroppsholdning og bedre blodsirkulasjon.

Gjør den type trening 2 til 3 ganger per uke. Utfør øvelsene slik at du kjenner mildt ubehag. Med uttøyningsøvelser holder du ca. 10-30 sekunder i hver posisjon.  Gjør 2 til 3 repetisjoner for hver øvelse.

Et godt helhetlig treningsprogram vil få deg i form slik at du har mer energi til det daglige livet, og en høyere terskel mot stress. Videre vil et riktig treningsprogram hjelpe kroppen til å frigjøre«gode-følelser» hormoner (dvs. endorfiner, kroppens naturlige lykkerus) slik at du vil føle deg bedre hver dag. Begynn sakte, og øk gradvis frekvens, varighet og intensitetsnivå. Og en siste ting: start nå!

God trening og vi sees veeeeldig snart! 🙂


Kilder:

Fitness training: Elements of a well-rounded routine  (Mayo Clinic)

Balancing Training: Cardio, Strength Training and Mobility for a Better Lifestyle (NK Fitness)

Motivasjonens fire hovedtrekk

Mange mennesker søker etter mål i jobbsammenhengen eller i livet og finner fort ut at de ikke får det til. Tenk på alle disse nyttårsforsettene folk gjør hvert år og alltid (eller nesten) blir til en total fiasko. Hvorfor det? Målet ditt kan være bra, men du klarer ikke å finne en god, oppriktig nok grunn til å gå for det. Det vil si at du kanskje mangler ekte motivasjon.

Virkelig motivasjon har fire hovedtrekk:

1. Innebygd dypt i deg

Din sanne motivasjon må finne sted og vokse i en veldig dyp del av deg. Det er noe som alltid er med deg, og den er så personlig og sterk at det kan føre til tårer. For de fleste foreldre er det ofte knyttet til barna sine. For andre handler det om å ha et bedre liv enn det de vokste opp i. Andre ønsker å føle stolthet i seg selv hver dag, i stedet for skam eller tristhet. Det som er felles for alle er den dype og betydningsfulle følelsen som mobiliserer dem til å handle.

2. Vedvarende

Sann motivasjon varer lenge. Det burde ikke være noe knyttet til en bestemt begivenhet som går forbi (kjøpe en ny bil, for eksempel). Hvis du blir motivert ved tanken av å alltid være der for barna dine, og være et godt eksempel for dem gjennom hele livet, blir dette solid nok til å ikke forsvinne. Tenk på trening. Hvis du trener bare for å slanke deg blir din motivasjon for å trene sannsynligvis ganske fort borte. Men hvis du trener for å fungere bedre i det daglige livet, har mer energi for å leke med barna eller barnebarna dine, redusere stress og ha bedre humør, da gir du ikke opp trening. Garantert!

3. Dyptgående

Hvis det ikke er åpenbart ennå, må motivatorene dine være store, viktige ting i livet ditt. De burde ikke være trivielle eller små. Inspirerende for barna dine, å være der for å sørge for familien din, ha innvirkning på markedet eller samfunnet eller være der med god helse og godt humør for å nyte livet med familien din. Disse er store, kraftige og dype ting som ligger i kjernen av din motivasjon.

4. Ikke-materielle

Noen mennesker er motivert av penger og av å eie ting. Problemet med materielle motivatorer er at de er utenfor din kontroll og de kan komme og forsvinne når som helst. De kan være store eller dyre, men det gjør dem ikke dype. De mangler den dype forbindelsen til ditt indre selv. De er flyktige.

For å si det slik: det er ikke det å være konsernsjef i et selskap som nødvendigvis er viktig. Det avhenger av hvorfor du vil være det, dvs. din indre grunn. Ønsker du rollen fordi konsernsjefstillingen pleier å være godt betalt, eller vil du ha det fordi du vil være en leder med stort ansvar og muligheten til å forvandle en organisasjon? Hvis det er sistnevnte, vil du som leder arbeide med å inspirere andre og du skal ikke være så opptatt av lønn eller makt. Det er din dype og indre motivasjon som er drivkraften og det er bra.

Så tenk på hva som driver deg, og om det passer disse fire trekkene som beskriver ekte motivasjon. Hvis ikke, prøv å gå dypere i deg selv, spør de tøffe spørsmålene og utfordre svarene dine. Når du låser opp din sanne motivasjon, låser du opp nøkkelen til et vellykket liv.

Vi sees snart!

Endorfiner, dopamin, serotonin og oksytokin: kvartetten ansvarlig for din lykke

Når du har depresjon eller angst, virker trening ofte som den siste tingen du vil gjøre. Men så snart som du er i gang kan trening gjøre en stor forskjell på humøret ditt. Hvordan hjelper trening mot depresjon og angst? Svaret er at fysisk trening har stor innflytelse på å naturlig øke nivået på «The Big Four»: endorfiner, dopamin, serotonin og oksytokin. Disse stoffene, som overfører signaler mellom hjerneceller som inngår i hjernens belønningssystemer, bidrar til å fremme velbehag, øke oppmerksomheten og dempe frykt og angst. Disse fire er mektige greier som rett og slett kan gjøre livet vårt elendig eller lykkelig. Skal vi ta en kikk på dem?

Endorfiner – kjemikaliene som maskerer oppfattet eller fysisk smerte

Endorfiner produseres og frigjøres som et svar på visse stimuli, spesielt i nærvær av stress, frykt eller smerte. De jobber på omtrent samme måte som narkotika som morfin og kodein ved at de midlertidig stopper smerten. De er også kjent for å skape følelser av eufori. Dette kan oppleves når du trener med høy intensitet, ofte referert til som «Runners High». Det er mange måter å frigjøre endorfiner i kroppen på. Noen negative metoder er avhengighet av spill, shopping eller et overdrevet fokus på mat. Blant de positive er latter og trening.

Dopamin – kjemikalet som påvirker motivasjon og prestasjon

Dopamin blir ofte referert til som «motivasjonshormonet». Det presser deg til å «få ting gjort». Dopamin motiverer deg til å iverksette tiltak mot dine mål, og gir deg en følelse av stor glede når du oppnår dem. Utsettelse, dårlig selvtillit og mangel på entusiasme er knyttet til lave nivåer av dopamin. Når det produseres og slippes ut i kroppen øker det mestringsfølelse, fokus og konsentrasjon slik at du kan planlegge handlinger og motstå distraksjoner.  Og slik oppnår du dine mål. Den «Jeg klarte det»-følelsen du opplever når du oppnår noe -som forårsakes av dopaminet- gjør ofte at du vil ha mer! Det gir deg «spenningen i jakten» innen alle aspekter av livet, fra idrett til jobb til kjærlighet!  Trening, meditasjon og visse typer mat som bla. bananer, mandler, avokadoer og epler bidrar til å øke dopaminnivået.

Serotonin – kjemikalet som gjør deg glad

Serotonin blir noen ganger referert til som «lykkehormonet» og det spiller en viktig rolle i å opprettholde et positivt humør. Serotonin flyter når du føler deg verdifull. Ensomhet og depresjon er tilstede når serotonin er fraværende. Å gjøre aktive tiltak for å øke hjernens serotoninnivå kan være en utfordring. Mange anti-depressive stoffer er serotoninforsterkende, men kan ha bivirkninger og de virker ikke for alle. Forskning har bekreftet at fysisk aktivitet øker både serotoninproduksjon og frigjøring. Kondisjonstrening som å løpe, sykle, svømme eller gå på ski øker mest sannsynlig serotonin nivåene.

Oksytokin – kjemikalet for kjærlighet

Oksytokin blir ofte referert til som «kjærlighetshormonet» og har positive virkninger på relasjoner. Personer som frigjør mer oksytokin i kroppen er lykkeligere, og har mer tilfredsstillende forhold. På grunn av dette synes oksytokin å være ansvarlig for noen av de mer beundringsverdige egenskapene hos mennesker som kjærlighet, lojalitet, troverdighet og mot. Oksytokin er limet som binder sammen sunne forhold. De høyeste nivåer av oksytokin produseres under barnefødsel, forelskelse eller kroppskontakt. Det er imidlertid andre måter som det kan genereres på som ligner på de andre nevnte kjemikaliene. Blant annet kan vi nevne: trening, meditasjon og musikk.

Vel, som du kan se, er trening en av de viktigste midlene du kan bruke for å øke nivået til disse hjernekjemikaliene, eller for å si det på en annen måte: for å være lykkelig. Fysisk trening er billig og enkelt å gjøre. Og det gjør ikke bare livet ditt lykkeligere, det bidrar også til å forebygge og forbedre et stort antall helseproblemer som høyt blodtrykk, diabetes, leddgikt, enkelte typer kreft og mye mer.

Så la meg stille deg et spørsmål: trener du? Hvis ikke, hva venter du på?

Inntil neste innlegg, vi snakkes!

Kilder

«Dette er kroppens naturlige rusmidler» https://www.nettavisen.no/livsstil/dette-er-kroppens-naturlige-rusmidler/3423354488.html

«Hacking Into Your Happy Chemicals: Dopamine, Serotonin, Endorphins, & Oxytocin» http://theutopianlife.com/2014/10/14/hacking-into-your-happy-chemicals-dopamine-serotonin-endorphins-oxytocin/

«Depression and anxiety: Exercise eases symptoms» https://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/depression/in-depth/depression-and-exercise/art-20046495

Hvor ofte skal du trene og hvor mye er for mye?

De fleste av oss vet at trening er bra! I tillegg til å holde oss i form, sunne og sterke, er trening effektivt for å forebygge sykdommer som hjertesykdom, type 2 diabetes og leddgikt. Men som alltid er for mye av en god ting vanligvis ikke en god ting, og dette skjer også med trening. Så spørsmålet er hvor mye og hvor ofte skal man trene? La oss prøve å finne det ut.

Hvor ofte skal du trene?

Svaret på dette spørsmålet avhenger av ditt nåværende treningsnivå. Er du en absolutt nybegynner, eller har du noen erfaring?

Hvis du nettopp har kommet i gang er det en god idé å starte sakte og trene deg opp. For eksempel, hvis du har en ganske stillesittende livstil, kan du begynne med en eller to dagers trening per uke, og jobbe deg opp til tre dager.

Ideelt sett vil dette etter hvert øke til tre eller fire dager i uken, noe som er en gunstig mengde med trening.

Hvor mye er for mye trening?

Som vi nevnte tidligere er alle forskjellige. En idrettsutøver som har drevet med idrett hele livet vil ha en høyere terskel for trening enn noen som er nybegynner, selvfølgelig. Som regel bør vi prøve å bevege kroppen minst tretti minutter om dagen med for eksempel: å gå, løpe, sykle, svømme etc.

Selv om hver persons treningsterskel er forskjellig forblir virkningene av overtreining det samme. Hvis du opplever noen av de følgende symptomene er det sannsynlig fordi du driver med overtrenining.

  • Vedvarende muskel ømhet
  • Svekket immunforsvar
  • Konstant tretthet
  • Humørsvingninger og irritabilitet
  • Søvnproblemer
  • Depresjon
  • Flere skader
  • Forhøyet hvilepuls

Hvis du opplever noen av disse symptomene, og ikke er sikker på om det skyldes overtrening eller noe annet, anbefaler vi sterkt å søke råd fra en lege. Det er aldri feil å være på den sikre siden!

Gjenopprett balansen

Har du overdrevet med treningen? Hvis ja, ikke bekymre deg. Du kan få deg tilbake på sporet. Sjekk ut våre tips for hvordan du kan gjenopprette balansen etter overtrening

1. Hvile og gjenopprette

En god natts søvn er et must. Hvis du vil at muskelfibrene skal repareres riktig og bygge muskler, er det vesentlig å få nok hvile.  Når vi sover, fyller vi på energireserver og lar kroppen komme seg. Dette gjør at vi kan fortsette å trene, bli sterkere og se bedre resultater. Er du også i humør for en lur nå?

2. Maksimer hviledager

Man må hvile. Vi anbefaler også å få mest mulig ut av dine treningsfridager. Det betyr å lade opp, spise god mat og ta det lett. Bruk disse dagene til å la kroppen og muskler regenereres. Bevegelighetstrening kan hjelpe med dette.

Når vi sier «god mat» snakker vi om næringsrik og sunn mat. Og når vi sier «hvile», betyr det ikke at du må sitte på sofaen hele dagen. I stedet kan du være moderat aktiv ved å ta en rolig spasertur eller en avslappet sykkeltur.

3. Ta en pause

Hvis du føler at du har problemer med overtrening kan det være lurt å ta en uke fri. Vi foreslår at du gjør dette hver tredje til sjette måned, avhengig av intensiteten og frekvensen til treningsprogrammet ditt. Du trenger bare å gjøre dette hvis du har fulgt et intenst treningsprogram over lengre tid.

Husk at gjenopprettingsuken er avgjørende. Å ta en syv-dagers pause hjelper ikke bare til å fylle på energireservene dine, men det hjelper også til å reparere leddbånd, sener og muskler og til å forhindre skader. Enda viktigere, denne pausen kan gjøre mye for å stimulere din mentale velvære. Hvis du føler deg nær en utbrenthet, kan du ta en pause, og du kan gjenopprette motivasjonen og unngå å miste interessen for treningsregimet ditt.

4. Skaler ned

«No pain, no gain» pleier man å si. Og selv om trening bør være utfordrende, bør det ikke forårsake fysisk smerte. Gode treningsvaner bør hjelpe deg til å føle deg bedre generelt sett, til å sove bedre og til å øke ditt energinivå Men den skal ikke gi deg smerter. Hvis du jobber for hardt, eller for ofte, burde du kanskje skalere ned treningen.

I stedet for å pushe deg selv til dine grenser seks dager i uken, senk antall treningsdager til tre eller fire. Få et par harde økter med for eksempel HIIT eller Metcon og en eller to økter med helkropps styrketrening per uke. For de andre dagene i uken, vær moderat aktiv ved å gå eller sykle.

Konklusjon: Ja, du må absolutt trene, men som med andre ting i livet, følg dette kloke prinsippet: gjør det med måte!

Snakkes!


For å oppnå dine mål bør du beherske disse 5 ferdighetene

Sette og oppnå mål krever mer enn én ferdighet. Her er de fem ferdighetene som du bør beherske for å oppnå dine mål.

1. Bli god til å bruke fantasi

Din evne til å forestille deg fremtiden er viktig. Å ha en god fantasi som gir deg en klar visjon om deg selv i fremtidens suksess, vil drive motivasjon og inspirasjon. Folk som klarer å oppnå sine mål bruker tid på å se seg selv i fremtiden, som om de allerede hadde oppnådd suksess.

Visualisering av fremtidig suksess setter i gang en prosess som heter «kognitiv dissonans». Sinnet liker ikke at tankene ikke samsvarer med virkeligheten så det begynner å handle for å forandre virkeligheten slik at den stemmer med bildet du har skapt i hodet ditt. Dette kan få deg til å gjøre handlinger som til slutt skal få deg til å nå målene dine.

2. Bli god til planlegging

Det er veldig nyttig hvis du vet hvordan du skal gå gjennom trinnene som trengs for å nå dine mål. Det er supert hvis du skjønner hvilke handlinger som må utføres og rekkefølgen de må utføres i. Gode planer skaper vei til suksess ved å knytte punktene mellom hvor du er nå og hvor du vil være.

Men ikke bind deg fast til selve planen. Som Eisenhower sa en gang, «planene er verdiløse, men planleggingen er alt».  Gode planleggere vet at verdien kommer fra tankegangen gjennom valgene, utvikling av en god strategi og vurdering av risiko. Vellykkede mennesker gjør tiltak, får tilbakemelding, utvikler innsikt, og planlegger deretter raskt.

3. Gjør det

Hvis du vil oppnå målene dine kan du ikke bruke hele dagen på å se i veggen. Ja, du må tenke og planlegge, men enda viktigere, du må gjøre noe. Handlingen beveger deg ikke bare fremover, men gir deg også tilbakemelding.

Du kan sammenligne med når du først slår på telefonen sin GPS, og det er forvirring om hvilken retning du står. Mens du kan vente der og la den prosessere data, er den raskeste løsningen bare å ta noen skritt fremover, og den vil raskt oppdatere posisjonen på kartet.

Det samme gjelder når du skal jobbe mot dine mål. Noen ganger trenger du bare å gjøre noen små ting, og deretter se om du gjør fremgang, eller om du trenger å snu og gå i motsatt retning.

4. Oppdag din indre zen

På slutten av 1970-tallet, mens han forsket på hvorfor kunstnere blir så absorbert i sitt arbeid at de  glemte å spise i dagevis, oppdaget psykologen Mihaly Csikszentmihalyi at disse menneskene kom inn i en fysisk-mental tilstand av høyprestasjon som han kalte «flow» (flyt).

Han oppdaget at noen kan komme inn i denne svært produktive tilstanden. Når de gjør det, kan de oppnå opptil ti ganger deres normale ytelsesnivå. Og Ikke bare det. Folk rapporterer å ha en euforisk opplevelse av lykksalig tilfredshet hvor tiden går uten man merker det.

Å finne flyt er vesentlig for å være produktiv. Velg riktig dag i uken, tid på dagen, miljø og sinnstilstand for å gjøre deg selv høyproduktiv. For noen er det et sted ute i naturen, og for andre kan det være en støyende kaffebar. Forsøk å oppdage hva som fungerer for deg.

5. Du kan gjøre mye av det du vil, men ikke alt

Faktum er at vi alle har virkelige grenser på tid og energi. Vi kan ikke jobbe med alt på en gang.  Suksessfulle folk vet at det er bedre å fokusere på en prioritet av gangen og jobbe med det til den er ferdig før de skifter kurs.

Det er bra å ha et par forskjellige prosjekter, slik at du kan bytte når du står fast eller blir frustrert, men hold denne variasjonen til et begrenset antall. Og ikke prøv å multitaske mellom dem. Dedikert tid vil tillate deg å gå dypere og takle større og mer komplekse utfordringer.

Mens det er andre ferdigheter som vil forbedre evnen til å sette mål og oppnå gode ting, er det disse fem som er sentrale for å lykkes. Og som de fleste ferdigheter er det alltid rom for forbedring. Å bli bedre i å sette og oppnå målsettinger er jo et livslangt arbeid!

Saboterer du treningen selv? Finn det ut og fiks det!

Hvis du finner ut at du ikke beveger deg i retning av dine drømmer og mål, eller at du starter prosjekter og aldri fullfører dem, saboterer du sannsynligvis deg selv på et eller annet sted i prosessen. Dette kan skje pga. negativ selvtillit eller usunn oppførsel, frykt for feil (eller suksess), eller en kombinasjon av disse tingene. Det er viktig å innse at selvsabotasje vil begrense din evne til å bevege deg framover og til å skape fremtiden du ønsker.

Selvsabotasje forhindrer eller begrenser deg fra å oppnå dine mål på grunn av negativt selvbilde, frykt og mangel på tillit. Man sier at vi selv ofte er våre største fiender, og det er jo ganske sant.  Vi driver ofte en mental dragkamp mellom det bevisste og det underbevisste sinnet. Da oppstår det frykt for fiasko, mangel på selvtillit, frykt for forandring og andre usynlige fiender som forårsaker mye trøbbel.

Selvsabotasje kan man drive på flere plan i livet, men når det gjelder trening kan dette være spesielt vanlig og sterkt. Problemet med sabotering er at man ikke merker det (ingen hadde svart «ja» til spørsmålet «Saboterer du deg selv?»). Men hvis en person stadig snakker om problemer og vanskeligheter med å komme i gang med trening, eller starter og slutter den igjen og igjen, blir det klart at på noe ubevisst nivå er selvsabotasje det han/hun gjør!

Mennesker som saboterer seg selv gjør det på subtile måter, og det er grunnen til at det pågår ubemerket. Les videre for å identifisere tre klare tegn på selvsabotasje og hva du kan gjøre for å fikse det.

1. Tvile på seg selv

At man føler seg beseiret/overveldet før start, kan være en reell hindring for treningsreisen. Svak selvtillit er grunnen for at du føler at du ikke er god nok, at hvis du starter noe vil andre få øye på deg eller se gjennom dine svakheter. Når man stadig tviler på seg selv blir det tungt å starte noe, og ekstremt tungt å holde i det gang, noe som er nøkkelen for å bygge gode treningsvaner.

Hva kan du gjøre? Bli bevisst på din følelse, men sørg for at du gjenkjenner at det er en grense for hvor mye du kan tvile på deg selv. Tenk på dine kvaliteter, styrker, ferdigheter og evner og hvordan du kan bruke dem til å nå dine mål. Lær å feire etter hvert lille oppnådd delmål – for eksempel at du trente antallet ganger du skulle i den nåværende uken. Så må du tenke at hvis du klarte å gjøre det nå klarer du sikkert neste uke også. Og slik bygger du gradvis vanen til å trene.

2. Utsette hva som må gjøres

En vanlig trend i selvsabotering er når du skjønner at du må begynne å trene, men du utsetter det for en senere «bedre» tid. Denne «strategien» er en vanlig måte å sabotere seg selv. Sannheten er at i 90% av tilfellene kan man starte med trening med en gang eller i hvert fall i den nærmeste tid.

Å få mer tid, mer ressurser, eller å vente på en mer fordelaktig timing, kan alle være legitime og reelle bekymringer. Imidlertid viser det seg at ved å utsette ting blir man mer stresset, får mer dårlig samvittighet, presterer dårligere og blir mindre motivert for å starte.  

Hva kan du gjøre? Du burde tenke på hva det er som holder deg tilbake. Hvilke unnskyldninger bruker du for å utsette til i morgen det du kan gjøre i dag? Og en ting til: Ikke tenk så mye heller. Det er kun én ting som gjelder:

Just do it! Now!

3. Frykt for feil

Hvis man er redd for feil, eller vil ikke investere energi der man ikke er sikker på resultatene, gjør du sikkert alt for å unngå å gjøre noe. Og selvfølgelig er trening ikke et unntak. Da prøver din indre stemme å sabotere hele greia og sier til deg «Hva hvis jeg starter og ikke klarer å gå ned eller gjennomføre programmet? Hva hvis jeg kjøper noen PT-timer og ikke klarer å forplikte meg?» osv.

Prisen du betaler for frykten for feil er imidlertid høy, da dette er en sikker metode for å unngå suksess også.  Forresten sa Abraham Lincoln følgende om suksess:

«Det handler ikke om hvor mange ganger du faller ned, men om hvor mange ganger du står opp»

Hva kan du gjøre? Vær klar over at suksess og fiasko er sammenvevde opplevelser. Feil er ikke et sluttpunkt- den er en del av en prosess og den baner ofte vei til suksess. Lær å akseptere og håndtere feil, oppfatt dem som midlertidige og innenfor din kontroll.

Så hver gang som føler deg «stuck» i forhold til treningsmålene dine, se opp for disse faresignalene og forsøk å jobbe deg igjennom følelsene på en måte som gjør at du tenker mer positivt. Kanskje kan en prat med en personlig trener hjelpe deg til å endelig finne veien til kontinuerlig trening og til å eliminere saboterende tanker? Noen ganger kan en god prat gjøre underverker.

Vi sees igjen om veldig kort tid!

Hva har Magnus Carlsen, Barack Obama, Richard Branson og Mark Zuckerberg til felles?

Kan du gjette hva Magnus Carlsen, Barack Obama, Richard Branson og Mark Zuckerberg har til felles i tillegg til å være supersmarte, ekstremt flinke i det driver med og ha mer enn nok penger til å slappe av resten av livet hvis de vil? Noen anelse om hva det er? Nei? Svaret er… trening!  La oss se litt på hva de sier om det.

«Å være best i sjakk krever både mental og fysisk trening» forklarte den norske verdensmesteren på sjette året på rad i et intervju på Basefarm. Og tidligere fotball- og sjakkspiller Simen Agdestein er enig med Magnus: «Hjernen fungerer mye bedre når man er i god form», mener han.

Barack Obama sa i et intervju med Men’s Health at han våkner opp tidlig for å trene på tross at han ikke er en morgenperson.

Britisk mange-milliardær og Virgin-eier Richard Branson som eier over 360 ulike bedrifter, innser at trening øker produktiviteten sin: «Jeg kan oppnå dobbelt så mye på en dag ved å holde meg i form,» sier han.

«Å holde seg i form er veldig viktig» skriver Facebooks medgründer Mark Zukerberg på Q&A sitt sosiale medier nettsted. «Å gjøre noe bra krever energi, og du har bare mye mer energi når du er i form» resonnerer han. Og så enkelt er det.

De mest vellykkede menneskene vet at trening er nøkkelen til å psykisk og fysisk være i stand til å tåle press og stress, og til å få den nødvendige energien for å «go the extra mile». Mange studier har funnet ut at trening er en av de viktigste vanene man kan utvikle for å forandre livet.

At suksess har en sammenheng med trening er ingen overraskelse. Å trene kan gjøre folk sunnere og lykkeligere pga. endorfiner (kroppens eget narkotikum) som utløses ved fysisk aktivitet. Forskning viser at regelmessig trening:

  • Forbedrer hukommelse og kognitive ferdigheter.
  • Forbedrer symptomene som tretthet og lite energi med så mye som 65 prosent.
  • Forbedrer kardiovaskulær helse og øker immunitet og utholdenhet.
  • Forbedrer humøret.
  • Er et effektivt verktøy for å håndtere stress og angst.

Tom Corley i sin bok «Change Your Habits, Change Your Life» undersøkte over 177 suksessfulle gründere for å forstå deres vaner og for å finne ut hva de hadde til felles. Han fant ut at nesten alle hadde følgende vaner:

  • De omgir seg med vellykkede mennesker.
  • De sløser bort så lite tid som mulig.
  • De leser mye.
  • De får mye søvn.
  • Og 76 prosent av dem trener minst 30 minutter om dagen.

Du lurer kanskje på hvordan alle disse superopptatte menneskene klarer å finne tid til trening? En måte de finner tid til å trene på er å stå opp tidlig før deres arbeidsdag begynner. Du kan også gjør det, eller hva med å spise lunsj på skrivebordet mens du jobber og bruke lunsjpausen for en supereffektiv økt på gymmen med personlig trener slik at du får mest ut av trening og tid?

Til slutt en liten refleksjon: kan trening gjør deg rik og suksessfull? Nei, men en ting er sikkert: dårlige daglige vaner som inkluderer bla. ikke regelmessig trening gjør veien til suksess mye vanskeligere og tyngre. Og hvis Carlsen, Mr. President Obama, Sir Branson, Mr. Facebook og slike fyrer har skjønt sammenhengen mellom trening og suksess, slik at de alltid finner tid til å trene, da kan du også definitivt gjør det samme. Tror du ikke det? 🙂

 Til vi sees igjen!

Kilder

“Mark Zuckerberg, Richard Branson and Mark Cuban all agree that this one habit is key to success” (https://www.cnbc.com/2017/05/28/mark-zuckerberg-and-richard-branson-exercise-is-key-to-success.html)

“Want to Become a Self-Made Millionaire? Do This for 30 Minutes Every Day” (https://www.inc.com/jeff-haden/want-to-become-a-self-made-millionaire-do-this-for-30-minutes-every-day.html?cid=search)

“God fysisk form er viktig i sjakk“ (https://www.klartale.no/sport/god-fysisk-form-er-viktig-i-sjakk-1.326538)

“Mer trening gjør hjernen større og «yngre»“ (https://www.dn.no/trening/forskning/mer-trening-gjor-hjernen-storre-og-yngre/1-1-5598247)